Ukeløsning uke 49 av Evvos

For å sikre en bane som alltid er åpen vil driftssikkerheten være en helt essensiell faktor. Et slikt system vil bestå av:
- Separasjon av banen fra øvrige trafikanter gjennom egne traseer og felt (kan også være vha. tunneler eller trase over bakken), samt fysiske hindringer/barrierer (f.eks. ved på/avstigning på stasjoner). Dette vil hindre ulykker og konflikter.
- Dobbeltspor, samt enkle alternative omkjøringstraseer.
- Back-up-løsninger og redundans på alt, slik at teknisk svikt, signalfeil, strømstans eller lignende ikke kan slå ut systemet. Dette vil også innebære et «overskuddslager» av materiell tilgjengelig.
- Automatisering av styrings- og sikkerhetssystemer (f.eks. førerløse systemer). Sensorer og kameraer registrerer avvik, samt utbedrings- og vedlikeholdsbehov. Faste rutiner for vedlikehold og utbedring. Et datasystem holder oversikt og håndterer behov, samt eventuelle avvik. Dette vil redusere mulighetene for menneskelige feil i alle ledd.
- Kontinuerlige og forutsigbare midler til utbedringer, drift og vedlikehold. Døgnkontinuerlig «vedlikeholdsteam» klare til å håndtere feil/mangler, slik at dette umiddelbart blir erstattet/reparert.

I tillegg til driftssikkerheten vil fremtidens bane i Norge realiseres gjennom:
- Riktig valg av type banesystem (tog, T-bane, lettbane/bybane, svevebane/monorail eller PRT/«podcars»), og velprøvd/høystandard materiell og tekniske løsninger med lang levetid. Valg av system vil være avhengig av bl.a. hensikt/formål, passasjergrunnlag, topografi, bebyggelse, etc.
- Tilstrekkelige og forutsigbare ressurser til vedlikehold/drift er nevnt. Men dette må også gjelde for planlegging og bygging av banene, slik at «utgangspunktet» er så godt som overhodet mulig.
- Innhenting av erfaringer/kunnskap fra relevante land (f.eks. Japan) som har en dokumentert høy bane-standard.